Sommerpraten med den autodidakte kunstneren
Trine Greni 

Solen skinner og det er 31 varmegrader i Oslo. Mitochondria skal møte Trine Greni til lunch. Hun er litt forsinket, fordi hun først må kjøre sin yngste datter ned til Tønsberg.

Men så kommer hun, med et stort smil som lyser opp hele lokalet. Hennes langbente skikkelse og avslappete gange, det blonde håret, den korte shortsen og den kritthvite tunikaen, gir assosiasjoner til mannequenger som går nedover catwalken. Men hun river dette bildet raskt i stykker i det hun utbryter spontant, i det hun setter seg ned.

- Jeg er så sulten, så jeg må bare smake på maten før vi begynner intervjuet.

Trine er sulten, og hun er klar til å kaste seg over nye kunstprosjekter.

Det hele begynte for 15 år siden.

-  Jeg begynte helt "ut i fra det blå" og hadde ingen kunstnerisk utdannelse, og heller ingen interesse for å starte med kunst. Men så en dag kom et sterkt ønske innenfra, en inspirasjon, som gjorde at jeg ville lære alt veldig fort. Etterhvert begynte jeg på en kunstskole, og det hjalp meg til å komme i gang. Men den viktigste erfaringen fra denne perioden var kanskje den jeg fikk ved å jobbe som materialassistent, som også gjorde at jeg fikk "gratis" undervisning. Gjennom dette arbeidet ble jeg kjent med råmaterialene. Jeg vasket alt utstyr, pensler og ryddet opp i andres arbeid, hver eneste dag. En utakknemlig jobb, vil kanskje mange si, men dette gjorde at jeg ble uredd for alt det nye og ukjente, og i ettertid ser jeg at dette var veldig viktig for selvtilliten min som billedkunstner.

- Du kaller deg selv for autodidakt kunstner, hva legger du i det?

-  Det kom av at mange har brukt dette begrepet på meg, etter mine første utstillinger, og i det ligger det at jeg er selvlært. Jeg har kommet til ting selv, ved hjelp av en indre inspirasjon, uendelig mange arbeidstimer og  ting som bare måtte ut.

-  Men du startet ikke med å male bilder?

-  Nei, jeg begynte med stoffbilder, blonder, fløyel, fjær, og måtte lære hvordan man setter sammen ting. Jeg hadde ikke drevet noe særlig med håndarbeid før, så det var mye å lære. Trine ler når hun forteller om sine første kunstverk, og fortsetter - Jeg har blitt teknisk bedre som årene går, men har fortsatt stor respekt for mine første bilder, fordi de er så ærlige og ekte i uttryksformen.

- Hvorfor gikk du over fra stoff til lerret?

- Stoffbilder er en tidkrevende prosess, så derfor begynte jeg å male i 2005. Det gikk så mye raskere fra jeg fikk ideene, til resultatet kom ned på lerrete. Ofte ser jeg uttrykket og bildet for meg i hodet. Trine stopper litt opp, og legger hånden på brystet, før hun fortsetter - Det er et indre vakkert univers, helt magisk, som vil uttrykke seg. Dette er en del av oss som vi alle bærer på, og jeg vil minne de som kommer for å se på bilden mine om dette, og hvis jeg klarer å røre noe i folk og inspirere dem med noe som gir en gjenkjennelse, så gir dette meg en dypere mening.

- Både stoffbildene dine og maleriene er veldig energiske, reflekterer dette deg som person?

- Livet er ikke bare glede. Jeg kan personlig bli berørt av helt annen kunst, enn den jeg selv formidler. Men vi har veldig forskjellige oppgaver her i livet. Mitt budskap som gjenskapes i bildene mine, er å formidle positiv energi. Noen vil påstå at kunst bare skal kritisere, provosere, og dersom det blir for vakkert, så er det ikke god nok kunst. Men jeg tror på at vi trenger mangfoldet, og at i våre dager, så må man nesten kjempe mer for å spre et positivt budskap i kunsten, og dette gir meg stadig nye utfordringer og prosjektideer.

- Du har også laget håndkolerte trykk, som ble lansert i mai i år. Hva er forskjellen på disse og originalbildene?

- Ideer jeg får i hodet, påvirker form, farger og ord jeg bruker i maleriet. Gjennom årene har jeg fått tillit til "skapelseprosessen", og bildene lever nærmest sitt eget liv underveis på lerrete. De fleste maleriene er større enn en ganger en meter, og fortsetter videre oppover i størrelse. Håndkolerte trykk er mindre, og noen av mine kunder velger å ha en serie på veggen, istedenfor ett maleri. Men det er viktig for meg at trykkene ikke er "plakatkopier" av maleriene, men bilder med et selvstendig uttrykk. Løsningen kom da jeg fikk høre om en metode: glickee (betyr å sprute fargene på lerrete/kunstpapiret, som også får frem stukturen i bildet). Men før dette kan skje så må maleriene først avfotograferes, en stor jobb, hvor spesialiserte kunstfotografer må ta bildene. Jeg får da et elektronisk bilde av høy kvalitet, som blir levert til en teknisk fagperson, som er ekspert på fargejustering og de krav som stilles til et kunsttrykk. Dette er også en prosess hvor kunstner og tekniker jobber tett sammen, velger papir/lerret med mer, helt til trykket har fått sitt endelige uttrykk. Så til slutt: håndkoleringen. Det er da det kribler i meg og skapelseprosessen starter på nytt. Hvis jeg for eksempel har ti trykk, så har jeg muligheten til å gi hvert av disse et helt nytt "liv". Det kan være farger, eller at jeg legger inn nye elementer. I "Free flight" (se A11, i nettbutikken), så har jeg noen ganger lagt inn en nøkkel. Kvinnen på bildet reiser fra en dør og et hus. Noen ganger har hun mistet nøkkelen, andre ganger legger jeg nøkkelen under leoparden, som vokter hjemmet. Så du kan gjerne si at hvert trykk, blir et slags nytt maleri, fordi jeg maler på det med med olje, akryl, vannfarger, fettstift og bruker til og med papirelementer.   

-  Så ved hjelp av dette, så kan du lage uendelig mange nye bilder fra samme maleri?

-  Nei, jeg har valgt å lage nummererte serier på ti, tyve og hundre, avhengig av format, dvs. at etter det, så lages det ikke flere av den serien. Så når du kjøper et håndkolert trykk, så er det helt unikt, og det kommer fra en begrenset serie.

- Men du har ikke laget trykk fra alle maleriene dine, fra utstillingen Everything you are, kan vi vente oss flere?

-  Ja, jeg jobber med flere nye trykk nå, blant annet den gravide kvinnen i Gracias (se B5, i nettbutikken), fordi jeg personlig er så glad i dette bildet. Det tok selv lang tid før jeg ble gravid, hele 5-6 år, og da det endelig var et faktum, ble jeg fyllt med så uendelig mye takknemlighet. Derfor har jeg lagt inn jomfru Maria i dette bildet, et lite ikonbilde, og det er nesten rart at bildet har det fortsatt, fordi jeg har vanligvis 10-12 lag med maling på hvert bilde jeg lager. Men hun har aldri blitt borte. Trine stopper litt opp og ser drømmende ut i luften.

- Hva skal du gjøre i sommer?

-  Reise litt rundt til venner og kjente, ved sjøen. Men aldri så langt av gårde, fordi vi er en skilt familie, og jeg kommer også fra en famile som er litt "dårlige på ferie", Trine smiler, før hun forklarer - faren min var flykaptein, jeg og søsteren min ble flyvertinner og jeg giftet meg med en flyver, så vi reiste mye, og derfor ville vi egentlig være hjemme, når vi hadde ferie. I tillegg har jeg et sommerkunstprosjekt på gang. Jeg lager fortsatt noen tekstilbilder, men liker da å flytte arbeidsbordene ut i solen. Etter utstillingen i mai på AlbinArt, med store tekstilbilder fra det jeg liker å kalle den magiske verden, lager jeg nå seks nye bilder, som bare er en tredjedel av opprinnelig størrelse (dvs. de blir ca. 1,10x 1,10 meter). De blir rammet inn med glass og med fete gullrammer.

- Hva skal du gjøre vider?

- Til høsten fortsetter jeg å male både nye bilder og trykk. Men jeg gleder meg også til å holde kurs, sammen med Rebekka Nøkling, som startet nettverket Mitochondria. Hun inspirerer meg, og jeg merker at hun gir meg energi. Tror det er lurt å samarbeide med mennesker som gjør dette. Hun er genforsker og jeg er kunstner, så krysningspunktet vårt og utgangspunktet for et kunst- og genkurs er veldig spennende og interessant, og jeg har ikke hørt om noe lignende. Deltagerne skal gjennom dette todagers helgekurset få inspirasjon, men også finne sin egen inspirasjon. Vi vil ha foredrag, gruppeoppgaver, samtaler og diskusjoner. I tillegg avslutter vi kurset med at alle deltagerne maler sitt eget maleri, hvor de kan øse og bruke alle farger og redskaper som du ikke hadde tenkt deg at du kunne bruke. Trine snakker nå like mye med hendene, som veiver rundt i luften, og fortsetter entuiastisk - Resultatet skal bli ditt eget inspirasjonsbilde, og minne deg på hva du har lært på kurset og at du "har åpnet din egen dør", slik at det kan gi livet ditt enda mer glede og følelse av tilstedeværelse i ditt eget liv. Dette skal hjelpe og gjøre deltagerne i stand til å ta nye utfordringer, enten det er i privatlivet eller på jobb, eller på en helt ny vei.

Intervjuet er over, og sommeren venter utenfor. Trine forsvinner ut av lokalet, like elegant som hun kom inn, men denne gangen går assosiasjonene mer over til en moderne og uredd Jeanne d'Arc, som kjemper for å formidle positiv energi til de som har glemt hva det egentlig innebærer.

Andre aktuelle artikler